Forskjellsbehandling av mødre

NAV-kontorer opererer fortsatt med forskjellig praksis i forbindelse med stebarnsadopsjon.
– Dette kan gi økonomiske utslag og føre til at medmødre ikke får tatt ut den foreldrepermisjonen de har krav på , sier Elin Vestrum, informasjonssekretær i LLH. Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen lover å gjøre noe med forskjellsbehandlingen.

– Det er bra at Ramin-Osmundsen lover å ta tak i saken, fordi dette påvirker adopsjonsprosessen og dermed økonomien til mange lesbiske par, sier Elin Vestrum, som selv har personlig erfaring med tematikken.

Hun fikk nylig en datter. Da hun tok en telefon ned til sitt lokale NAV-kontor, Sofienberg/Grünerløkka, for å spørre om noe annet under graviditeten, fikk hun spørsmålet om hun hadde sørget for å få henlagt farskapet, slik at adopsjonsprossessen kunne gå raskere.
– Jeg svarte at jeg trodde at man ikke kunne gjøre det før barnet var født. «Nei da, vi har gått på kurs om stebarnsadopsjon for lesbiske, så vi starte prossessen nå. Kom ned hit du», var svaret jeg fikk. Og to måneder før fødselen var farskapet allerede henlagt. Det var overraskende og veldig kult. Dessuten førte det til at stebarnsadopsjonssaken fikk en pangstart og var i boks tre måneder etter fødsel. Noe jeg tror er Oslo-rekord, sier LLHs informasjonssekretær.

Les resten på Blikk.no

Vanskelig å ønske seg barn

Lørdag sendes Kenneth Elvebakks radiodokumentar «Kanskje får vi barn til jul?» på P2. Der møter vi kjæresteparet Anne Øfsti og Lene Gulbrandsen som ønsker seg barn. I ett år har Elvebakk fulgt kjæresteparet som går gjennom alternative måter å få barn på.
– Det som slo meg er hvor ofte dette paret blir sett på som et problem og ikke som en ressurs, sier Elvebakk.

Begge kvinnene i dokumentaren er 44 år. Spørsmålet er om de kan lykkes med å få omsorgen for barn, selv om de er lesbiske. På kjøleskapdøra deres henger et bilde av ti år gamle Michelle fra Filippinene, ei jente de har fjernadoptert. Anne, selv adoptert fra Sør-Korea, tror det er fint hvis barnet likner på henne, og prøver å adoptere ei jente fra Kina, men lesbiske godtas ikke som søkere, verken i Norge eller i Kina. Derfor prøver Lene å bli gravid med hjelp fra StorkKlinik i København og en vietnamesisk sæddonor. Etter hvert forsøker de også å bli fosterforeldre, noe som heller ikke viser seg å skulle bli lett.
– Jeg har gjort mye på homser, som tv-serien om Raballder Hndball og dokumentarfilmen «Den hemmelige klubben». Flere ganger ble jeg oppfordret til å lage noe om lesbene, og da jeg hørte om at Anne skulle gjennom en adopsjonsprosess, ville jeg følge den, forteller Kenneth Elvebakk.

Les resten på Blikk.no

Første homsepar som får stebarnsadoptere

I halvannet år har Per Kristian Kokvold og Dag Henning Aasbø kjempet for å få stebarnsadoptere tvillingene Emma og Haakon som de fikk med surrogatmor i USA.
– I forrige uke fikk vi en telefon fra barne- og likestillingsdepartementet som sa det var satt presedens for saker med surrogatmor og at det nå skal gå i orden. Det føles veldig deilig, sier Aasbø til Blikk Nett.

Dag Henning Aasbø forteller at helt siden Emma og Haakon ble født har det vært en runddans med folkeregisteret og Bufetat.
– Saksbehandleren dro ut behandlingen under påskudd av at det var så vanskelig og sa nesten rett ut at hun kom til å gi oss avslag, fordi hun var så redd for å gjøre feil.

Grunnen til at saken blir sett på som vanskelig er at Kokvold og Aasbø fikk tvillingene med en surrogatmor i USA. Barna kommer fra samme eggdonor og er biologisk barn av hver sin pappa. I tilfeller hvor barnløse heterofile ektepar bruker surrogatmor holder det med den amerikanske fødselsattesten som fører opp paret som foreldre, og barnet blir registrert i det norske folkeregisteret. I tilfeller med to fedre, som i Kokvold og Aasbøs tilfelle, går det ikke like greit, selv om de, og bare de, står oppført som foreldre på fødselsattesten.

Les resten på Blikk.no

Bruk ikke barn i homsekampen

– Barn må ikke brukes i homsekampen. Ekteskapet er en verdi man ikke skal tukle med, advarer Frps familiepolitiske talskvinne i Stortinget, Karin S. Woldseth.

Det er kommet inn over 25.000 underskrifter mot å endre ekteskapsloven slik at samkjønnede par likestilles med ulikekjønnede par, med hensyn til ekteskapsinnngåelse og retten til å bli vurdert som adoptivforeldre slik regjeringen går inn for. Etter alle solemerker vil forslaget bli vedtatt når saken behandles av Stortinget i vårsesjonen neste år. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er de eneste partiene som har programfestet at de er imot en slik lov.

– Vi kommer til å stå på vårt sammen med KrF. Kanskje vil noen i Senterpartiet følge oss, men loven blir nok vedtatt. Frp kommer uansett ikke til å vike en tomme, forsikrer Karin S. Woldseth, som er medlem av Familie- og kulturkomiteen i Stortinget.

Hun understreker at ekteskapet er en verdi man ikke skal tukle med.

– Vi kommer ikke til å flytte oss en centimeter, forsikrer Frp-representanten, idet hun viser til at partnerskapsloven som de homofile får velge å forholde seg til om de vil formalisere sitt samliv.

Les resten på Dagen.no

Ja til homo-adopsjon

Fellesforbundets landsmøte stemte for å gi homofile og lesbiske mulighet til å adoptere barn og til å inngå ekteskap. Men mange stemte mot.

Les resten på frifagbevegelse.no/magasinett

Adopsjonsrett for homofile

Homofile er like gode foreldre som heterofile, framholder Svein Tore Pettersbakken.
Han vil at landsmøtet skal vedta at Fellesforbundet skal jobbe for at homofile får adopsjonsrett.

- Jeg kan ikke skjønne hvorfor to menn eller to kvinner ikke kan være like gode foreldre som en kvinne og en mann. Når du ser hvor mange barn i verden som lider og trenger et hjem, er det meningsløst at ikke homofile kan få adoptere barn, sier Svein Tore Pettersbakken fra Oslo Servitørforening.

- Mange homofile har et brennende ønske om å bli foreldre, og vil bli gode omsorgspersoner, sier han.

Les resten på FriFagbevegelse.no/magasinett