Sodomi kan straffes med døden i Saudi-Arabia, men likevel blomstrer det homofile miljøet i landet. Denne reportasjen viser hvorfor det er «lettere å være homse enn streit» i et samfunn der alle – både homoseksuelle og andre – lever i skapet
Yassir, en 26-år gammel kunstner, tok meg med på en improvisert omvisning i hjembyen hans, Jeddah i Saudi-Arabia, en stekende het septemberkveld. Klimaanlegget i den støvete Hondaen hans sloss mot heten, i sladrespeilet hang et bønnekjede, og lukten av sigaretten han nettopp hadde stumpet, drev mot meg da han stanset for å vise meg en frisørsalong som vennene hans frekventerte. Offisielt har saudiarabiske menn ikke lov til å ha langt hår eller gå med synlige smykker – slik forfengelighet betraktes vanligvis som en overtredelse av et islamsk påbud om at kjønnene ikke må være for like i det ytre. Men Yassir går med sølvkjede om halsen, sølvarmbånd og en gnistrende rød dobb i venstre øre, og håret er rufsete. Yassir er homofil — slik ville vi i hvert fall beskrevet ham i Vesten – og frisørsalongen vi kjørte forbi, betjener homofile menn. Forretningen går strålende.
Vi kjørte videre fra frisørsalongen og inn i Tahila-gaten, en bred palmeallé flankert av en rekke stilige kjøpesentre, og saknet farten foran et butikksenter i glass og stål. På og utenfor kafeer i nærheten samlet menn seg. Mens de fleste slike steder har en egen familieavdeling, har to av kafeene i området ikke adgang for kvinner, og det er neppe overraskende at de er populære møtesteder for menn som foretrekker selskap av sitt eget kjønn. Yassir pekte på en parkeringsplass rett over gaten for butikksenteret og fortalte at det etter midnatt ville være fullt av mannfolk der, «menn som cruiser menn». Nå for tiden, sa han, «kan du se homofile overalt.»
Les resten på Verdensmagasinet X
